Hva om det var du som fikk den beskjeden?

I dag var egentlig en helt vanlig dag. Amanda og jeg sto opp i 7-tida, grøt, lek og det vanlige. Ved 9-tida legger jeg Amanda for en dupp og setter meg ned for å jobbe litt. Surfer innom fjasboka først, og det er da det ikke er en vanlig dag lenger..

Jeg leser om ei som har fått kreft. Hu har barn på samme alder som min Amanda. Fra i dag handler hennes liv om å overleve. Overleve så hu kan se barnet sitt vokse opp. 

Jeg blir kvalm. Det går kaldt nedover ryggen min og jeg feller flere tårer. 

Noe som jeg igår tok for gitt, blir i dag ikke en selvfølge lenger. 

Det er lett i hverdagen og glemme hvor heldig vi er. Vi bruker energi på å klage over bagateller, lar janteloven styre drømmene våre og venter på at det skal bli helg eller neste ferie. Seinest igår lot jeg meg irritere over at mannen ikke hadde ryddet bort på kjøkkenet som vi hadde avtalt. Jeg burde skamme meg!

Jeg oppfatter meg selv som en som allerede er veldig opptatt av å sette pris på livet. Dette grunner i at jeg er oppvokst med en syk mor, men selv om det er tøffe tak med hennes sykdom, er vi så heldige! Den er godartet! Dette har gjort av vi har en kjernefamilie. Vi bruker masse tid sammen, setter pris på de små tingene, dette er jeg virkelig takknemlig for.

Men, dette ble en annerledes dag allikevel. For nå har jeg barn. Det å tenke tanken på og ikke få være der når Amanda vokser opp, gjør meg rett og slett livredd! 

Men det gjør også noe helt annet med meg. Jeg takker for at jeg ikke veit hva morgendagen bringer og bestemmer meg for å gjøre noen grep med mitt liv.

Jeg skal være mye mer tilstede med menneskene rundt meg. Jeg skal slutte og bry meg om hva andre mener om meg, jeg er den jeg er og det er bra nok! Jeg skal behandle kroppen min pent, spise bra og fortsette og trene for å gi den det beste grunnlaget. Jeg skal fokusere på de rette tingene, de positive. Jeg skal engasjere meg der jeg kan bidra og gjøre en forskjell, men viktigst av alt, jeg skal gå for drømmene mine mer enn noen gang! 

Når jeg jobber, skal jeg jobbe hardt og målrettet. Jeg skal bruke mitt fulle potensiale og ikke la meg begrense av andres meninger eller mine unnskyldninger. Jeg skal sikre vår fremtid, men samtidig skal vi leve nå. Ved hardt arbeid skal vi belønne oss selv. Vi skal spise god mat, være sammen, reise og oppleve verden! 

Så mitt ord til deg er, 

trives du ikke der du bor, flytt!

har du venner som stjeler din energi, dropp de!

trives du ikke på jobb, så bytt jobb!

har du lyst på hamburger, så lag deg en!

skinner sola, så gå turen nå!

vil du ha en ny bil, så kjøp den!

har du ikke pengene, så jobb hardere! 

Du har muligheten til å påvirke ditt liv, så gjør det! Og ikke vent, Du lever bare en gang, så se til å gi alt ❤

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.